torsdag 31. desember 2015

Til Rosario: Slike busser det sku' gamle Norge ha!


Nattbussen til Rosario har middags- og vinservering ved elskverdig bussvertinne. Kunne dette være noe for Sørlandsekspressen?
En Noruega no va a pasar esto en el autobus

Vi er på vei til byen Rosario, nord-vest i landet. Vi har alt hørt et veldig flott jazz-band derfra, i Mendozas gater:

Nå er vi innkvartert på beste vis, i et lekkert Art-Deco hotell i sentrum og hviler ut etter busstur og strabaser. Her et glimt av takterassen:
Detalle del techo del hotel
Og så er vi klar for Nyttårsbad i underetasjen og nyttårsmiddag på tilgrensende Pub!


Argentinas spennende og bare delvis kjente historie

Nei, vi skal ikke ta på oss å berette den eller den til de tilgrensende land, men vi skal gi noen glimt. For smakebitene vi har fått, har gjort oss mer interessert. Den spanske invasjonen var ikke den første, - europeer kom alt 12000 år før vår tid, over isen.

Urfolkene var mange, ett av dem drev jorbruk og grunnla det fantastiske vanningssystemet som utnytter isvannet fra Andesfjellene og  gjør denne delen av Argentina, denne ørkenen, så grønn. De fikk en ublid skjebne,. På en plakat i bymuseet kunne vi lese at Mendoza ble grunnlagt 2.mars 1561 på territoriet til den etniske grupne Huarpene.  De ble sendt til i tusenvis til å arbeide i gruvene i Chile og mange mistet livet over fjellene. En Jesuittpater har gitt en sterk øyenvitneskildring av vandringene over fjellet. På denne måten ble folkegruppen utryddet.

På bymuseet så vi også mange så glimt av dagliglivet da spanjolene kom, her en skomaker i arbeid.


Og oversikten over den sosiale rangordningen er klar nok:


Vinproduksjonen startet med Jesuittene, men både den og jordbruksproduksjonen ble utviklet med tiltakende innvandring fra Europa. Byen opplevde stor framgang, fram til det store jordskjelvet i 1861. Da ble byen lagt i ruiner og halvparten av innbyggerne mistet livet. Deler av Jesuittklosteret er en av de få restene som fins etter katastrofen:

No quedan muchos edificios despues del Teremota en 1861,  pero este vimos
Etter mye diskusjon ble den gamle byen forlatt, gjenoppbygning var umulig. De bygde på få år opp en helt ny, moderne by med tog, moderne kommunikasjon og kvadraturer. Mendoza ble et viktig bindeledd mellom Buenos Aires og Chile.

Urfolkenes vanningssystem er videreført og godt synlig, den dag i dag. Det er imponerende, men en skal alltid passe på hvor en setter foten!




El niño gir hagl og torden i ørkenbyen

Mange av byens tak gir strålende utsikt over byen Mendoza. På kommunehusets tak, i sjuende etasje får du til og med gratis guiding på engelsk eller spansk. Bilder viser direkte hva du ser i retningen du velger å rette blikket mot:
En el techo del edificio Municipal puedes ver toda la ciudad con guia y informacion bien organizada

Men himmelen er ikke alltid blå. Oliventrærerne er i de siste årene dekket av metallnetting, for å beskytte mot voldsomme haglskurer. Og da vi skulle til byens andre utsiktspunkt, el Decimo - flott kafe på takterasse i 10. etasje i byens telekommunikasjonsbygg, - ja nettopp da kom et kraftig lyn og tordenvær over oss:
Trueños y ralampagos en abundancia!
Vi satset på at masten fungerte som lynavleder:
Esperabamos que el torre de telecomunicacion funcionara como trampa para los relampagos!
Men etter hvert trakk vi inn, - uskadde- og så regnet hølje ned og så roe seg:
Se tranquilizaba al final
Og byen kom igjen til liv, til  utendørs middag. Mat fra alle verdens land var tilgjengelig i et hav av folk. Også de har kommet fra alle verdenshjørner nå eller for mange år siden. Vi nordmenn endte opp med arabiske shish-kebab!
Todo el mundo rumbo a la cena, tambien de todo el mund




Besøk på to vingårder og en olivenlund i Mendoza

Utflukten av av høy kvalitet, godt tilrettelagt rent pedagogisk, uten strabaser og med akkurat passe rom for avslappende og hyggelig samvær. Vi møtte brasilianere, unge engelskmenn, sørafrikanere og turister fra andre søramerikanske land og gode guider. Anbefales!

Her bydes vi på krydrede olivenoljer og brød-dip:

Aceite con ajo... para probar
Vingårdene vi besøkte var eksklusive. Denne var helt ny, med et lite og velsmakende utvalg viner:
La entrada de una de las empresa para las viñas, muy elegante!
Og vinrankene rakk så langt øye kunne se:

Las viñas por todas partes
Smaksprøver i elegante og trivelig bodegaer manglet ikke

Y al final - a probar!

De har mer på lager, her Gran Reserva, Malbec, på franske eiketønner:
Queda mucho mas...
 


tirsdag 29. desember 2015

Den grønne ørkenbyen - Mendoza

Hit kom vi i forgårs, gående med koffertene våre og uten lokal valuta, fra busstasjonen. Temperatur nærmere 40 grader. Men vi greide brasene som ingenting, fant bankautomatene og så Liverpool Pub med hardt tiltrengt forfriskning.
El hotel

Koselig hotell, med både airkondision og en alt annet enn lydløs vifte i taket, den største vi har sett! Her har vi hatt en fin base for våre utflukter. 
Plaza de la Independencia

En av de første var til Plaza de la Independencia - et stort parkområde midt i byen, med salgsboder, folkeliv og nydelige benker under skyggefulle trær.  Ørkenbyen er grønn, det er dype vanningskanaler langs alle gater. Hvert eneste tre og hver eneste busk får sitt:

Para regar la ciudad


Så er jo Mendoza en av verdens kjente vinbyer. Det tørre klimaet gir optimale betingelser. Ikke desto mindre, første kvelden ende vi opp med Turistvinen  Vet ikke mye om vin, sa servitøren, og turistene sender den ikke ut, men vi vil nok ikke anbefale den, når det finns så mye godt å velge mellom.
Vino para los turistos

Vi koste oss med de livlige gatene og varmen. Ved nabobordet satt en gruppe svenske fjellklaterere, som først skulle aklimatisere seg i høyden 7 dager, så tilbake til Mendoza og deretter opp i Andesfjellene igjen. I alt 27 dager.

Vida de noche en el Peatonal

I går var vi i en av byens store parker, og da mener vi STOR, over 400 hektar, med sjø for regattaer, privat regattaklubb med svømmebasseng (for medlemmer) , store , skyggefulle trær og en velsignet liten bris. 
Agradable en 40 grados con una briza

Der møtte vi foruten mange hyggelige mennesker også gamle kjenninger som i største ro hadde tatt regattaklubbens brygge i sin besittelse:
Este si conocemos de nuestro pais

Andre fant seg en makelig soveplass:
El gato sabe bien como relajarse en el calor

Selv fant vi en forfriskning på en hyggelig kafe under trærne:
Y nosotras tambien

Og i går kveld, ny runde i de livlige gatene. Vi så demonstrasjon til forsvar for ytringsfriheten og for mange stemmer i mediene, overvåket av stedlig representant for ordensmakten:
Manifestacion para puede exprecarse en todo libertad

Og vi hørte mye musikk, her tre flotte musikere, - tuba, banjo og jazzgitar. 
Tocaban muy bien estos tres!

mandag 28. desember 2015

Over Andesfjellene på første rad!

Fra Viña del Mar i Chile til Mendoza i Chile, over fjellene:

En spektakulær opplevelse, fra start til slutt, fra 2.etasje og første rad i bussen:
Frodige , vakre Chile:
Fjellrike Chile:

Og så begynner  stigningen, her sett ovenfra:

Den anbefales ikke for øvelseskjøring:


Fjell på alle kanter:


Så er vi i Argentina!

De første hestene langs veien:
Skredutneredelse:

Og vakre fjell og høylandslandskap:

lørdag 26. desember 2015

Farvel Valparaiso

Vi fikk heldigvis en ekstra tur til Valparaiso. En blir ikke "mett" etter en dag, det er bare å innse. Men selv i verdens mest eksotiske by, finns hjemmelige elementer:

La palabra y las letras de Noruega! 

Enhver tur opp i høyden begynner med heis (funikular), under kyndig ledelse av vår venn Marcela:

I Cierro Alegre er kafeene mange og gode:

Kunstmuseumene er mange, spennende og med gratis entre, her en variant av vår gjennomgangsfigur Don Quijote:

Likeledes veggmalerier, gater, hus og smug:

Og hundene er overalt:

Du kan leie deg inn for lang tid her:

Vi kommer over mange spor av byens historie:

Og natteliv:

Men nye kunstnere setter nytt preg på byen, her en miljøkommentar:


Og humoren mangler ikke:


Og gatene glemmer vi aldri: